SapphireSafiren er en pen edelsten, nært beslektet med rubinen. Begge består av aluminiumoksid, men safiren har ikke den røde fargen som skyldes spor av krom. Det gjør at safirer er noe rimeligere å anskaffe, enn rubiner. De finnes i mange forskjellige farger, hvorav den blå er mest kostbar. Det finnes også hvite, gule, rosa, og oransje safirer. Fargevariasjonen skyldes spor av ulike grunnstoffer, som jern eller titan.

Safir er en veldig hard sten og kan gjerne finnes i sedimenter fordi de ikke er så utsatt for erosjon. Disse safirene forekommer naturlig, men i dag lages det også syntetiske safirer som brukes til smykkestener og til industrielle anvendelser. Den industrielle bruken kan også tilskrives metallets uvanlige hardhet. Safirer kan blant annet brukes til komponenter i infrarød optikk, i kostbare urverk, i diverse vitenskapelig utstyr, og i noen typer elektronikk.

Blå safirer vurderes ut i fra hvor rene de er i fargen. Ofte vil det være sekundærfarger, hvorav de vanligste er lilla og grønn. Under normale omstendigheter vil den lilla regnes som forskjønnende, mens grønn betraktes som negativt. Blå safir med opptil 15 prosent lilla, regnes som den høyeste kvaliteten av safir. Med grønn sekundærfarge regnes blå safirer på den annen side, ikke for å være verdifulle i det hele tatt. Grå har likeledes en svært negativ effekt på utseendet og verdien til en blå safir. Dessverre er slik gråfarge svært vanlig. Den mest verdifulle safir er med andre ord blå med tydelig lillaskjær, uten nyanser i grønn og grå.

Det finnes imidlertid en uhyre sjelden safir som er enda mer kostbar, enn den blå. Den kalles en Padmaraga-smaragd, er rosa og oransje i fargen, og finnes bare noen ytterst få steder i Asia og Afrika. Verdien på disse safirene har gjort dem så ettertraktet, at mange syntetiske stener med disse fargene har dukket opp i det siste.